Litt historikk
Denne vakre, sterke rasen kommer fra Sibirs taiga i Russland, og er en russisk naturrase. (Taiga er barskogsstrekningene i Sibir som er de største sammenhengende skogstrekningene i verden. Taiga består av lerk, gran og furu og danner grense mot tundraen i nord og steppen i sør. Red. anmrk.)
På slutten av 1600-tallet tok russiske immigranter med seg katter til Sibir. I det sibirske klimaet utviklet disse kattene seg i ro og mak, kanskje på grunn av det barske klimaet, og ved å parre seg med villkatter. Siden rasen har utviklet seg på denne måten er den en generelt "sunn" rase.
Langt fra Europa utviklet disse kattene seg til en frisk rase der bare de sterkeste kunne overleve i det harde klimaet. Når rasen etter hvert kom tilbake over Uralfjellene til Moskva og St. Petersburg, oppdaget raseklubber på 1980-tallet de fantastiske egenskapene hos sibirkatten. Rent genetisk har disse kattene vært atskilt fra europeiske katter i mer enn 100 år.
Den sibirske katten minner litt i temperament og størrelse på 
de andre "skogkattene"; maine coon og norsk skogkatt. Det som skiller dem fra sine vestlige slektninger er først og fremst den kompakte bygningen, den unike overpelsen som gjerne kjennes litt stri og oljete ved berøring. Den beskytter katten effektivt mot ekstrem kulde. Dens runde former med avrundede ører og kompakte bygning er en tilpasning til kaldt klima. Den er kraftigere enn maine coon, og har et rundere hode enn den norske skogkatten.
På grunn av ”glasnost” og Berlinmurens fall, ble grensene åpnet mot øst og Sibir og sibirkatten begynte å komme til Vest-Europa.
I 1997 ble rasen godkjent av Fédération internationale Féline (FIFe) og fra og med 1998 fikk rasen sertifikatrettigheter på utstillinger.
Vi er mange rundt om i verden som betegner denne katterasen som Russlands nasjonalkatt, slik vi i Norge har fossekallen og norsk skogkatt. Holdepunkter for dette finner vi bl.a. i en av USSRs ”røde bøker”. Der er denne vakre naturkatten omtalt som den eneste katterasen.
(Det finnes flere ”røde bøker” som beskriver ulike sider ved USSRs (Sovjet Unionens) samfunnsliv og natur - alt fra zoologi og flora til matematikk og eneveldets ubestridelighet. Forf. anmrk.)
Om rasens lynne
Disse kattene er veldig territoriale. Det sies at de har jaget vekk rådyr og andre dyr fra sitt område. De er gode jegere og fiskere, og stuper etter fisken i vannet.
De er som sagt glade i vann og dermed lett og dusje. Mange av dem elsker å bade og holder seg nær vannkilder, slik som vannkraner ol. Vi har en stamp med vann i luftegården slik at de kan bade. Kattungene elsker å bade i vannskåla, og toalettlokket bør være igjen når man har kattunger slik at de ikke drukner.
I Russland blir disse kattene brukt som sirkuskatter. De er lette å oppdra og våre katter lyder kommandoer. Når vi knipser betyr det at de kan gå og legge seg, og når vi sier kom så kommer de.
Sibirkatten er allergivennlig
Det har vist seg gjennom flere år, og fra flere steder i verden, at sibirkatten kan være allergivennlig. Årsakene kan være flere og står omtalt på mange hjemmesider.
Både pels, flass, slim og sekreter hos et dyr kan gi allergi hos mennesker. Hos katter er det mest allergener i spyttet. Når katter slikker pelsen, tørker spyttet fort og fyker av hårene som lett svevestøv som mennesker puster inn. I kattespyttet finnes et protein som heter FEL D-1, og det er dette stoffet mange reagerer på.. Sibirkatten mangler dette proteinet. Det betyr at mange som ellers ikke tåler katt, ikke vil reagere allergisk mot denne katten. Men jeg vil understreke at hver enkelt person må testes individuelt.
De fleste reagerer relativt fort når det er katt i huset, og ved å besøke et hjem der det er sibirkatt, vil de raskt finne ut om de tåler katten. Vi er foreløpig Norges eneste testhjem for sibirkatt og allergi, og vi selger ikke katter til allergikere som ikke har testet seg. Dette for å unngå at pusen må flytte fra et hjem der den har knyttet seg. Flere oppdretteres erfaringer, og vitnemål fra mange allergikere, indikerer at flere allergikere tåler rasen ganske bra. Men jeg vil understreke at allergi kan være veldig individuelt og allergikere kan reagere forskjellig på samme katt. Det finnes som sagt ingen garantier.
Sibirkattens standard
Når det gjelder rasestandard så inndeles denne rasen i følgende grupper:
1. Svart eller blå
2. Svart eller blå med hvitt.
3. Brunagouti og blåagouti
4. Brun eller blåagouti med hvitt
5. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti
6. Rød, creme, svartsskilpadde, blåskilpadde - både agouti og non-agouti med hvitt
7. Samtlige sølvnyanser
8. Sølv med hvitt
9. Hvit
Hodet skal være massivt og litt lengre enn bredden. Pannen er bred og ganske rund. Katten skal ha lavtstående kinnben etter gamle standarer. Profilen bukter svakt innover, og katten har ikke stopp. Ørene er medium til små og skal være runde. Det skal være god bredde mellom disse. Øynene skal være store og ovale, gjerne litt på skrå. Øyenfargen klart gule eller grønne. Katten skal ha en kraftig beinstamme. Bena er medium i størrelse og former en rektangel med kroppen. Labbene er store og runde, og skal ha dusker under. Halen skal være lang med avrundet tupp. Pelsen skal være tett og ikke ligge helt inntil kroppen. Overpelsen er vannavstøtende og skal kjennes litt hard ved berøring.
Noen problemer
Litt av problemet med sibirkatten er etter vårt skjønn at en del av disse kattene er for små. Disse kattene skal være store og majestetiske, og vi står i fare for å få små sibirer. Vi synes også at ørene på en del Sibirer begynner å bli alt for store.
En del Sibirkatter har også for lang hale. Katten får da problemer med å bruke halen som styringsredskap og den er mer i veien enn at den er praktfull. Halen er også et symbol på rang, men vi ser at elgen i de norske skoger begynner å få for stort gevir som bare er i veien. Dette er en fysiologisk utvikling som ikke er så positivt for rasen, men mer et handikap.
Vi er så få oppdrettere i Norge at vi bør bli bevisst på dette. Vi bør også holde oss unna ”Neva Masquerade” eller det vi kaller colourpoint-gener. Med det mener vi sibirer med maske og blå øyne. En del katteklubber ute i verden har godkjent denne fargen som sibirkatt, men vi anser dette for å være en annen rase, eller noe annet i hvert fall. Denne fargen er i dag ikke godkjent av FIFe.
Bør avles mot opprinnelsen
Fra naturens side så har disse kattene lange hoggtenner. Dette er noe som gjør at denne rasen har en naturlig vikende hake. Klørne kan ikke trekkes helt tilbake slik som vanlige huskatter kan. Det er mye villkatt i denne rasen. Vi bør avle disse kattene til å bli mer lik opprinnelsen. Når katten er naturlig slik den skal være så holder katten seg frisk, og vi får glede av å nyte den naturlige skjønnheten til denne praktfulle rasen. Her i Norge jobber vi bevisst for å innføre nye friske gener på en allerede liten avlsbase i Skandinavia.
Disse kattene krever nok plass til å kunne utvikle seg. Hvis man har en liten bolig så bør man gi disse kattene klatrestativ og muligheter for trim slik at musklene kan utvikle seg.
Vi diskuterer forøvrig ny standard med flere oppdrettere rundt om i verden.
Tekst (N)Cirkumpolare Cathrine og Dag Kristiansen
